Bærekraft: Hold vannet rent og klart

På begynnelsen av 2000-tallet konkluderte en studie fra Miljødirektoratet i Norge med at området rundt indre Oslofjord var alvorlig forurenset som følge av tiår med industriell forsømmelse. Dette utløste en opprydningsaksjon som formelt ble kalt "Oslofjorden ryddes opp" i 2005.

Selv om prinsippet om "forurenser betaler" ligger til grunn for all miljøopprydning i Norge, kunne dette ikke håndheves i Oslofjorden siden de som forurenset (industri tidligere plassert langs kysten) ikke lenger eksisterte. Imidlertid presenterte ulike vei- og byutviklingsprosjekter i havneområdet levedyktige finansieringsmuligheter. Totalt ble omtrent 130 millioner kroner brukt på å rydde opp i havnen, i tillegg til rehabilitering av marinaer, badestrender og elver.

Rydningsprosjektet ble ansett som en stor suksess, med renoveringsprosjekter langs den gamle havneområdet og vannet ble rent nok til å installere nye badeområder ved Sørenga, Tjuvholmen og Fornebu. Oslo mottok European Green Capital Award for 2019, med bykjernen nå bilfri og et løfte om å gjøre all kollektivtransport fossilfri innen 2021.

Det har vært enorme utfordringer og tilbakeslag underveis. Norge har hatt en rekke utslipp knyttet til offshore petroleumsaktivitet, inkludert plattformeksplosjonen på oljefeltet EKOFISK i 1977, som resulterte i 20 000 tonn olje som rant ut i havet. Kystverket er et organ underlagt Samferdselsdepartementet og er ansvarlig for å sikre at lignende katastrofer ikke gjentar seg. I tilfeller der et utslipp har skjedd, er Kystverket ansvarlig for å koordinere nødhjelp til akutt forurensning.

Oljeproduksjon i våre havområder vil selvfølgelig ha sine miljøkritikere, men den har gitt Norge visse luksusgoder som ellers kanskje ikke ville vært mulig. Norge er i front når det gjelder grønn energi, spesielt vannkraft og vindkraft, og skryter av å være et av de mest miljøbevisste landene i verden.

Interessert i bærekraftig reise i Norge, men vet ikke hvordan du skal gå frem? Her er noen tips om hvordan du kan reise bærekraftig samtidig som du får oppleve det beste av Norge med steder som Trolltunga, Preikestolen og Kjeragbolten.

Mens den norske reiselivsbransjen er dedikert til å vokse industrien og tilby opplevelser som er Nord for det vanlige, er den like dedikert til miljøvern for å beskytte miljøet og kulturarven.

For å fremme denne innsatsen lanserte Innovasjon Norge et sertifiseringsordning for Bærekraftige Turistdestinasjoner i 2013.

Sertifisering som "Bærekraftig Destinasjon" tildeles destinasjoner i Norge som jobber systematisk med å redusere de negative virkningene av turisme. Dette sertifiseringsordningen er et verktøy for å overvåke hvordan bærekraftig utvikling innen turisme bidrar til jobbskaping, fremme av lokal kultur og produkter, og et bedre destinasjonsforvaltningsmodell.

For å bli sertifisert må en destinasjon vise tydelige fremskritt med hensyn til økt økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft. Den må bevare lokal natur og kultur, styrke sosiale verdier, vise politisk engasjement, ha effektiv forvaltning og være økonomisk bærekraftig.

Det tar omtrent to år for en destinasjon å oppnå innledende sertifisering. Når en destinasjon er sertifisert, må den fortsette å vise forbedringer over tid. Prosessen inkluderer dokumentasjon av fremming av lokal mat og lokal kultur, energieffektivitet, avfallshåndtering og bruk av kulturressurser. Hvert tredje år blir prestasjonene til destinasjonen evaluert basert på kriteriene og indikatorene.

Røros, Lysefjorden, Geilo og Tromsø er eksempler på destinasjoner som så langt har fått utmerkelsen Bærekraftig Destinasjon. Flere er underveis og forventes å bli sertifisert det kommende året, inkludert Oslo, Lofoten, Voss, (broken link: missing reference) Bodø, Geirangerfjord og Sognefjord.